|
ACCG ble stiftet av en kameratgjeng med amerikanske biler i 1978. Klubben ble tilsluttet ACCN nesten umiddelbart og er fortsatt registrert som klubb nr 24 der. Les mer om dette under |
 |
Selv om logoen kan gi det inntrykket er vi altså ikke en fuglehundklubb, men en interesseorganisasjon for eiere av amerikansk bil i Glåmdalsdistriktet. American Car Club of Glåmdal... |
Acc Glåmdal ble stiftet 1978 |
||
| Riktignok begynte jobben med å få i gang en klubb i Kongsvinger distriktet på høsten -77. Det var og er som det bruker å være, en del ildsjeler som legger inn en betydelig arbeidsinnsats for å få dette til å gå rundt. Rundt juletider -77 var det en gjeng på 30 - 35 stk som syntes dette virket OK, og det ble da enighet om å få dette i etablerte former. Når da dette foregikk i faste former ble det også enighet om at klubben skulle søke tilslutning hos ACCN. Da klubbens navn ble valgt, valgte vi å bruke " Glåmdal " da det er navnet på distriktet som klubben sogner til, samtidig som vi ville prøve å få med de som bodde utenfor Kongsvinger. Dette ble en vanskelig oppgave da distriktet fra tidligere har hatt en del lokale kulturelle forhold å ta hensyn til. Da skulle liksom " Glåmdal " gjøre det noe lettere, men pr. dags dato, er vi ikke helt overbeviste. AccG eksisterer nå i 2001 om enn i en noe redusert utgave. Det har jo skjedd en del siden1978, noen har falt helt fra, noen har en lengre " time out " og noen har ikke vett på å gi seg. Rekrutteringen har heller ikke vært av det beste. Nå er jo ikke dette distriktets kjennetegn at det innehar ett folk som er av åpen natur og lette å komme i kontakt med. Ser da bort fra ukeslutt med unaturlige oppturer. Vi gjør det slik vi gjort det tidligere, og slik blir det gjerne. Fra tidligere tider så har det alltid vært en del amerikanske biler i Glåmdals området. Har vært en stort sett jevn fordeling fra de tre store, samt noen enkelte utgaver av de andre merker. Årgangene var vel som for resten av kongeriket: en del førkrigsmodeller, noen sein 1940 og tidlig 1950. Kom også noen sein 1950 og tidlig 1960, men fra 1966-67 modeller og nyere var det tynt i rekkene. Det var liksom disse bilene vi skulle prøve å få tak i. Noen som kjenner seg i igjen. Selv om vi bor 35 km. fra grensen til Sverige så har ikke dette medført noen import i særlig grad, heller export nå i seinere tid. | ||
|
Her er et bilde og tekst som stod om klubben i AMCAR magazine 1978 |
||
|
 |
|
 bildet fra "stasjonstomta" en dag i juli 1979 ( mer om bilene kommer etterhvert....) |
||
|
Ideen om å
lage nettsider til klubben kom som en forespørsel fra Tore Strandberg
til Terje K. Larsen i 2001. Høsten 2001 gikk Tore og Terje og Per Otto
Stensbøl
sammen om å lage disse sider. Vi møttes annenhver onsdag hos Tore og før
jul var vi på web med eget domene. Webstedet + månedlige møter første
onsdagen i måneden ga klubben en nødvendig oppsving. ACC Glåmdals første (mini) utstilling under bakkeløpet 1978 |
||
|
|
||
| bildet fra "stasjonstomta" en kveld i juli 1987 (Fred Børslungens 57 Ford "Plåtcab", Roger Larsens 68 Galaxie cab, Tore Strandbergs 76 Pontiac Firebird, Sæther gutta med 57 Cheva coupe | ||
| Husk å ta en titt om du gjennkjenner noen medlemmer... | ||
Ideen om å lage nettsider til klubben kom som en forespørsel fra Tore Strandberg til Terje K. Larsen tidlig i 2001. Høsten 2001 gikk Tore, Terje og Per Otto Stensbøl sammen om å lage disse sider. Vi møttes annenhver onsdag hos Tore og før jul var vi på web med eget domene. Webstedet + månedlige møter første onsdagen i måneden ga klubben en nødvendig oppsving. Oppfordringen er derfor til andre klubber om å bruke en webside som et samlingspunkt for likesinnede
|
|
| Det var en gang tre ACCG
medlemmer som skulle til Gulfen for å eta seg feite. Alle tre hadde
spreke US cars. På veien fra stasjonen var det en liten strekning til Larssonhjørnet, som ligger like ved brua. Men under denne hadde en stor mann med svart frakk , blanke knapper, stor stygg lue, og øyne så store som tinntallerkner tatt plass. Først kommer Tøraasen med sin Pontiac Le Mans rundt Larssonhjørnet med et lite pip, sekseren surra og gikk, og var i riktig godlynne. "Hvem er det som kjører fort i svingen min?" Skreik messingtrollet. Og Trond som var jævli' sulten og hadde dårlig tid sa,: "A, jeg kjørte så sakte, det var bare en liten miss at det peip i svingen." "Nå kommer jeq og tar deg!" Sa messingtrollet. |
|
|
| "Ånei, ta ikke meg, for
jeg er så liten jeg, bare vent litt, så kommer en som er mye større og
raskere enn meg!" "Så kjør da!" Sa messingtrollet og forsvant under brua. Trond kjørte pent over brua, men da han kom til Smee Foto brukte'n go'beinet og gav på så vimplene hos Ford pekte rett vest, og forsvant ut mot Gulfen. Om litt kunne man høre at det hvein og peip nede ved Nylænder, så kom Bratberg'n inn i svingen mod sin Mercury Cougar 351 og fireporter så det skreik i breidekka. "Hvem er det som kjører så fort i svingen min?" Skreik messingtrollet. "A, det er bare meg," Sa Håvard, som også var veldig sulten og hadde dårlig tid. "Nå kommer jeg og tar deg!" Sa messingtrollet. "Ånei, ta ikke meg, men vent litt så kommer den raskeste av oss, og han er mye mye større." "Så kjør da!" Skreik messingtrollet, nå helt rød i fjeset. Håvard kjørte pent over brua, men da han kom til Vesta Hygea kjente'n lukta otter Trond, og så at vimpla på Ford ikke hadde lagt seg ennå, og måka fjøla i botn. To svarte striper, og Bratberg'n fòr nedover Brugata så apekattene på Sentrum Aquarium søkte tilflukt i slangeburet. De nyvaska bilene hos Ford var ikke akkurat nyvaska lenger. Men duren av Mercuryen ble overdøva av Stensbøl'n som plutselig fyra opp "Vetten" nede på stasjonen. Det dundra og braka, og fyrlågan sto ut av outsiderne så ølet på Castrum kokte. Han la inn første og oste oppover mot bruahjørnet så butikkvindua skrangla, og håra på Wenches Pels reiste seg. "Hvem faen er det som raserer gata mi?!" Skreik messingtrollet, og dukka opp idet Per fikk rødt lys. "Det er meg det," Sa Per, som vat styggsulten og sto og venta på at "Juletreet" skulle vise grønnt. "Nå kommer jog og tar deg!" Hoie messingtrollet. "Ja, bare kom du, for jeg har den sinteste bilen i byen, og jeg skal knuse både marg og bein, bru og stein." Svarte Per idet lyset skifta til grønt, og raste over brua så veidekket lå igjen på svenskehaugen, og messingtrollet forsvant innover Råli mana. Han tok svingen i 50 miles og sklei helskinna gjennom. Ved meieriet var farten oppe i 100 og ørten1/2, dem hadde bare tørrmelk i fjorten dager etterpå. Femten kinesere fra Tjing tjongen ble like etter observert i radar'n på Vardåsen mod retning Kina. Bilene på Ford minna ikke mye om biler lenger. Han tok igjen Bratberg'n og Tøraasen nede ved OK'n, og kjørte forbi dem. Han bremsa ned, og la seg i spissen for kolonnen. Sammen sklei de ned på Gulfen, og der åt de seg gode og mette Og har dem ikke drekki seg ihjel på stram kaffe, så sitter dem der enda. THE END! Historien stod i det første klubb-bladet vol 1 nr 1 1978 Artikkelen er skrevet av Trond Tøråsen som også har tegnet "messingtrollet" (legg også merke til overskriften som ble laget med "Letraset". Det var litt andre forhold den gangen, enn nå når "alle" har sin egen datamaskin) |
